Opp og ned…..

Hei bloggen! 🙂 (sorry, jeg bare måtte 😉 )

Tja tja tja. . . .  Om du forventer å høre at jeg har rast ned 12 kg de siste par dagene, og kastet ut halve garderoben, så må jeg nok skuffe deg.  Her har kroppen forstått at det er fare på ferde, og har gått ut i streik. Den merker at det kommer ekstremt lite energi inn, så da må den også holde på alt den har av ressurser. Dette var jeg mer enn forberedt på før operasjonen. Så det kommer ikke som noe sjokk. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle rase ned i vekt de første ukene. Snarere tvert i mot. Så jeg stresser ikke med vekttapet, det kommer. Det er jeg 100% trygg på. Det jeg stresser litt med, som jeg sikkert ikke burde stresse med, er det å bli kjent med den nye magen min. I går var jeg sulten absolutt hele tiden. Jeg trodde det skulle klikke for meg. Og det er klart at når man er sulten, så fyser man jo ikke akkurat på suppe og proteindrikker. I dag derimot, i dag har jeg knapt fått i meg noe som helst. Jeg har tvunget i meg en proteindrikk, som jeg brukte en god time på å få i meg. Og utpå kveldinga klarte jeg en halv porsjon rett-i-koppen. Da ble jeg så uvel at jeg måtte gå og legge meg en halvtime. Om det var noe dumping inni bildet her er jeg litt usikker på. Jeg velger å tro at når jeg opplever dumping, så vil jeg neppe være i tvil. 😉

Det jeg faktisk synes er litt dritt akkurat nå, er at under startkurset ble det dekket veldig lite av disse første ukene etter operasjonen. Jeg skulle ønske vi hadde fått litt mer info om akkurat det. Og jeg innbiller meg at alt jeg opplever er dønn unormalt. Men etter å ha sendt noen røyksignaler i et par grupper i sosiale medier, så skjønner jeg jo at dette ikke er unormalt i det hele tatt. was sind die risiken einer testosteronersatztherapie? | ohnerezeptfreikauf Alle opplever ting forskjellig. Så jeg prøver å slå meg til ro med at, dette er sånn jeg opplever denne perioden. Jeg er meg, og bare meg.

Jeg har prøvd å være litt mer aktiv de siste dagene. For det meste har det gått i husarbeid. Og det er trim god nok det altså, når du kjenner at du har litt lite energi. Jeg har også fått meg noen turer på sykkel,  ergometersykkel. Det er en mosjon jeg liker. Jeg blir sliten, svett andpusten, og du kjenner lenge etter økten at kroppen fortsatt jobber på. Jeg har dessverre støtt på et problem. Og nå må dere ha meg tilgitt for det som kommer. Men vi er flere i mitt kull som sliter med det samme, så dette er kanskje ikke et veldig unaturlig problem for oss som er relativt nyopererte. Problemet heter forstoppelse. Seriøs forstoppelse. Altså. . . .  Som jeg forklarte problemet i en gruppe på Facebook for noen dager siden. Leveransen er fremme ved bakdøra, det er bare det at bakdøra er alt for liten….. Det er altså så vondt, at jeg har hatt lyst til å skrike mens jeg har sittet på det bittelille kontoret. Guden skal vite at jeg har grått. Etter å ha drukket så mye jeg greier, og spist havresuppe med svisker begynte det og skje noe. Om det gjorde vondt? Ja, det kan jeg love deg. Det kjennes ut som jeg har revnet opp til korsryggen, og det blør deretter. Så med revna og blødende rasshøl er det ikke godt å sitte på et bittelite sykkelsete når du veier 120 kg. Derfor har jeg valgt å lå sykkelen få fungere som stumtjener inntil videre. Sånn, nå er jeg ferdig med dette temaet. 😉 Jeg får si som nevøen min sier: «Aldri en dag uten drittprat» 😉